Peer Gynt-feltet

15. januar 2025Havvind

Ibsens drama Peer Gynt, om mannen som lever på ønskedrømmer, fantasier og livsløgn, burde vært navnet på regjeringens satsing på flytende vindkraft. Utsettelser, endrede og urealistiske forutsetninger preger prosessen frem til idag, hvor kompetente selskaper og investorer har funnet veien til andre, mer forutsigbare markeder. Terje Vigen, navnet på Ibsens helt, som satset alt, tapte, men som vant til slutt, burde heller vært modellen regjeringen burde strukket seg etter.

Havvind, Econet AS / Kalle Hesstvedt

Gullrush

Regjeringens satsing på havvind startet i 2021 med store ord og lovnader. Bransjen kastet seg på. De visste jo at potensialet og behovet var stort, og alle forsto at var det noe Norge kunne, var det industri langt til havs. Vi burde kanskje ant at fremtiden kanskje ikke var så lys som vi håpet da regjeringen bebudet en kraftig satsing på havvind i budsjettet for 2022 og bevilget skarve 10 millioner ekstra til olje- og energidepartementet.

Men industrien kjørte på, og investorene kom på plass. De kom fra Europa og Asia fordi mange av dem skjønte at «somethings finally starting to happen up in Norway». Det ble etablert en rekke konsortier, bestående av alt fra gründere, vindkraftutviklere, etablerte kraftselskaper, utenlandske oljeselskaper og fornybarutviklere. Det ble skrevet høringsuttalelser, vindkraftressursene ble vurdert, teknologiselskap designet og testet flytende fundamenter, avtaler ble inngått mellom norske og utenlandske selskaper, og mange verft langs kysten så en rosenrød bransje foran seg.

«The future’s so bright we gotta wear shades» ble sagt på ganske mange teamsmøter og julebord.

ESA

Sommerferier ble kansellert, fordi alt skulle jo være klart i september. Alle svettet gjennom sommerferien. Så kom den første skyen foran solen. Rett før septemberfristen ble den utsatt to måneder. Alle pustet ut etter mange intense måneder, men tenkte «Hva skjedde nå?» Åja, det var noen greier med ESA som regjeringen hadde glemt. Det går sikkert bra. Deretter – kort tid før andre frist – ble den utsatt igjen. Nå skulle en ny annonseres i løpet av første kvartal året etter, altså i år 2024. 1. april (!) kom og med den en beskjed om at regjeringen først skulle avslutte arbeidet med ESA og komme med ny utlysning før jul, altså mer enn et år etter den første. Samtalene med ESA fortsetter visstnok og ny utlysning kommer i følge departementet fortsatt «før jul, men det kan også ta litt lenger tid.» Neste år, med andre ord.

Siden da har vi fått flere beskjeder som heller ikke har vært egnet til å berolige noen. Vi har fått dokumentert at regjeringen ikke forstår bransjens teknologiske virkelighet, og later som om det finnes turbintyper og kabler og annen teknologi som ikke finnes, og sannsynligvis ikke gjør det på mange år. Vi er presentert for et støtteregime alle forstår ikke er tilstrekkelig for det prosjektet regjeringen vil at vi skal bygge, og forandret spillereglene for konkurransen om støtten.

Lykkeland 2.0

Flere har trukket seg fra Utsira, og store og erfarne aktører har allerede reist. Verden er stor og etterspørselen etter solid kompetanse likeså. Det er synd, for det er akkurat den vi trenger i den fasen vi er nå. Regjeringen generelt og Energidepartementet spesielt bør ta en kveld og se på Lykkeland. Da vil de forstå at skal vi vinne en industriell konkurranse må vi først bygge opp den kompetanse vi trenger for å delta i konkurransen. Vi må ha politisk stabilitet og ikke skyve tidsfrister og planer gang på gang med endrede forutsetninger og regler underveis. Da drar Phillips og leter etter olje et annet sted og Ekofisk ble aldri noe av.

Nok drama nå

Henrik Ibsens berømte drama Peer Gynt, om en mann som unngår ansvar gjennom drømmer, flukt og livsløgn, burde derfor kanskje gitt navn til regjeringens satsing på flytende havvind i stedet for Utsira. Vi kan imidlertid ikke, som Peer Gynt, leve på en fantasi og en livsløgn. Vi kan ikke late som om det koster 200 kr å ta en drosje et sted når vi vet det koster 300, og si at det går bra fordi vi skal ta en som flyr. Vi kunne kanskje gjøre det da vi levde i oljealderen, for inntektene var så astronomiske at noen milliarder i tap spilte ingen rolle. Det gjør de imidlertid nå.

Vi som er igjen, er likevel fortsatt optimister. Vi tror på en fremtid der vindkraft til havs vil bli en stor og lønnsom industri. Vi vet at alt som er billig, en gang har vært dyrt. Men vi vil ikke assosieres med Peer Gynt. Da heller Terje Vigen. Mannen som satset alt, tapte, men vant til slutt. Vi håper regjeringens neste prosjekt vil bære hans navn, og at dens fortsatte arbeid med Utsira Nord vil være i hans besluttsomme og målbevisste ånd, og ikke preget av Peer Gynts livsløgn og virkelighetsflukt.

Kalle Hesstvedt, Econet AS

Kalle Hesstvedt

Senior prosjektleder

Mine tjenester